Heidi Høgdahl

Leser kommentarene og tenker det er interessant hvordan man kan få så ulik og sprikende behandling av samme person. Min opplevelse med henne var i hvert fall ikke god. Mulig hun har bedre dager, og en tilnærming som passer andre bedre enn meg, men hennes forsøk på sarkastisk humor er - for å sitere henne; «å leke med russisk rulett» når man har med menneskers underliv å gjøre. Jeg sa jeg var nervøs det samme jeg kom inn, men i stedet for å lytte, så avbrøt hun meg flere ganger, spøkte det bort og tullet med at stolen ikke var den elektriske stol. Jeg skalv underveis av undersøkelsen, og virket som hun bare ville få den overstått. Satt likevel pris på at hun da ble noe mildere. Etter undersøkelsen gikk hun til å bli mer krass. Jeg spurte henne om de undersøkte eggstokkene på huset der, og da kom det nedlatende kommentarer på løpende bånd. Uten at jeg egentlig spurte om fertilitet, sa hun «Har du partner og samboer burde du starte nå, og få barn innen 2 år». Det å få barn senere enn 35 (som jeg er) er «å leke russisk rulett». Hun mente også at jeg ikke måtte høre på det som stod i avisene om å sjekke seg (ref. Livmorshalskreft), og det å undersøke for fertilitet var også bare tull, i følge henne. Helt unødvendige kommentarer. Mulig hun hadde en rar ventilering rundt unge menneskers bekymring knyttet til underlivsundersøkelser osv, men uansett upassende, da jeg ikke kom dit for å få en leksjon om når man burde få barn, og heller ikke hennes meninger om «sjekk deg» - kampanjen. Trist og litt skummelt med leger med sånne holdninger… Gråt på do da jeg kom ut der ifra, og føler meg fremdeles ekkel nedentil etter undersøkelsen med henne. Alt i alt; Heidi er en lite sensitiv gynekolog som var mer opptatt av å gi råd om ting man ikke ba om, og som ikke hadde noe med undersøkelsen min å gjøre. Ble overveldende, og håper hun lytter, og prater mindre i fremtiden. Glad hun mente det ikke var noe farlig med det jeg undersøkte meg for, men det mister litt troverdighet når hun har en såpass arrogant tilnærming til «å sjekke seg».

Er du følsom som jeg, og har et anstrengt forhold til gynekologisk undersøkelse, be om å få noen andre om du har mulighet.

Håper hun ikke skal jobbe så veldig mange år til, da jeg ikke unner andre den samme opplevelsen.

Jeg hadde et gynekologisk inngrep som ble så mislykket og unødvendig traumatiserende at sykehuset fikk skarp reprimande fra Statsforvalteren. Inngrepet skjedde *ikke* hos dr Høgdahl, men kontrollen 6 mnd seinere var hos henne. Jeg ga tydelig skriftlig informasjon om hendelsen og dens konsekvenser når jeg bestilte timen, jeg hadde da vært hos henne flere ganger før og opplevde henne som trygg og kompetent.
Denne gangen var hun så kort, så brysk, så irritabel, så hensynsløs, at jeg etterlot kontoret i oppløsning. Jeg var på det tidspunktet over det verste traumaet, jeg hadde kommet dit med hardt arbeid og en fantastisk tverrfaglig støtte, men undersøkelsen hos dr Høgdahl ble et så hardt tilbakeslag at jeg ble sykmeldt på nytt.
Jeg har aldri før skrevet en legeanmeldelse, men følte det som en plikt å advare kvinner i sårbar situasjon å holde seg unna.

Jeg skulle ønske jeg hadde lest anmeldelsene før jeg dro på timen jeg ble henvist til av fastlegen. Heidi var nedlatende fra start og bagatelliserte plagene mine. Jeg følte jeg sløste bort tiden hennes og at hun ville få meg ut av kontoret hennes så fort som mulig. Jeg kom for å diskutere forebygging av endometriose etter operasjon, samt undersøke barnløshet. Flere av plagene mine avfeide hun med "dette må du bare leve med" og "det kunne vært verre". Når jeg spurte om hennes erfaring med barnløshet i forhold til endometriose avfeide hun det med "jeg kan ikke komme med statistikk til deg". Hun var tydelig irritert over spørsmålene jeg stilte og lo mens hun sa "for en smørbrødliste". Hun svarte ikke på ett eneste spørsmål og gjorde meg mer forvirret enn før jeg dro til timen. Hun viste ingen empati og fikk meg til å føle meg overdramatisk og liten i en sårbar situasjon.

Jeg leste vurderingene på denne siden før jeg dro dit og ble litt bekymret, men bestemte meg for å gi det en sjanse. Spoiler alert: Vurderingene gir mening! Glad jeg leste dem på forhånd, da slapp jeg å føle at opplevelsen kom ut av det blå.

Hun kom tidsnok og virket kunnskapsrik, og undersøkelsen gikk fint. Underveis var hun likevel dømmende og lite empatisk. At jeg hadde plager føltes ikke viktig, og det virket ikke som om hun tok det seriøst. Det føltes invaliderende å høre at "alle har plager", for jeg har fått inntrykk av at andre ikke sliter med dette.

Snakket også om en problemstilling og ga uttrykk for at jeg vet det var litt farlig av meg å gjøre det, men hun fulgte opp med at det var veldig farlig, brukte til og med ordet "livsfarlig". Føltes ikke som om det kom fra et omsorgsfullt sted, følte meg heller dømt og som om jeg var dum.

Kom ut uten noen særlig svar på hva det er som forårsaker plagene. Ville egentlig bare gråte i resepsjonen.

Ville bedt om henvisning et annet sted, hvis jeg var deg.